Å vedlikeholde en mur.. / To maintain an artificial crag...

En av bakdelene ved å mure en trappe/ kombinert kunstig bergknaus med bed og ikke kle den innvendig med plast er at den selvfølgelig blir litt misfarget etter noen år. Nå har det gått over 6 år siden jeg bygget dette bedet, så det var på høy tid å "fikse på fasaden". Til det kjøpte jeg gul sement og blandet med gul sand. Som før nevnt er berggrunnen i hele området av nettopp denne typen steinfarge, så ikke bare ser det lyst ut, men glir også mye bedre inn med omgivelsene. Jeg lager en "grøt" av vann, sement og sand som jeg påfører muren med pensel. Enkelt og greit! Det er faktisk like lett å gjøre dette som å male en vanlig husvegg! - og resultatet er holdbart! Som før nevnt har det stått uten vedlikehold i 6 år. Jeg kunne valgt å bare vaske fasaden med klorvann, men syntes det var like fint å bruke sement.

One of the disadvantages by making an artificial crag combined as a stairway and flower bed without using protective plastic on the inside is of course discolouring of the cement after a few years. It is now more than 6 years ago I made the craig, so it was about high time to "fix the facade".
I purchased a sack of yellow cement and mixed it with yellow sand and water. The reason for this is that the rock in my area is of yellow colour, so it does not only look brighter, but also makes the cement blend in with the surroundings.
After mixing the cement, sand and water to a almost soup/pourage like consistensy, all that remains is to "paint it on the wall with a brush. Actually  this is just as easy as painting with ordinary paint! As mentioned earlier this wall has managed without any kind of maintenance for more than 6 years, so it is quite durable! I could have chosen to clean the surface with chlorine and water, but a new layer of cement lasts longer!

Resultatet passer fint inn med den øvrige fjellgrunnen og er nå vedlikeholdsfri i mange år!
Neste prosjekt er å plante grønne busker foran naboens mur, som ikke akkurat er vakker....
Jeg tenkte da å bruke min yndlingsbusk/tre. Desverre vet jeg ikke hva denne planten heter.
Er det noen der ute som vet navnet?

As previously mentioned, the finished result blends nicely in with the terrain and rock colors. Next project is to plant my favourite bush/trees in front of the neighbours stone wall that is not a very nice sight at the moment....
Unfortunately I do not know the name of the plant. Is there anybody out there who knows the name? Here are two pictures of it:

Nærbilde: Treet er eviggrønt, blir opp til 3-4 meter høyt og tett i bladverket. Det får hvite (og noen ganger oransje) blomster om våren og svarte bær om høst/ vinter. Stammen er mørk brun, nesten svart på farge.

Closeup: The tree is green all year round, gets 3-4 meters tall and has a dense, green foilage. It blooms with white flowers (and some orange ones) in early spring and comes with black berries during autumn/ winter time. The trunk is dark brown- almost black.

Enda flere kaktus og sukkulenter...

Når en ikke bor fast i Spania blir kaktus og sukkulenter fort kjærkomne planter i hagen. Der finnes en mengde ulike former og farger å velge blant. Sukkulenten ovenfor kommer årlig med mengder vakre blomster som bretter seg ut i all sin prakt så fort solen skinner. Om kvelden lukker de seg for å spare fuktighet og varme.
Dette bildet er tatt i April i år, så den har ennå ikke kommet i blomst. Men jeg synes likevel den er vakker i sin vinterskrud der dens farger varierer mellom rødt, gult og grønt. Etter hvert vil de røde "bladene" tørke inn og falle av, mens planten får nye grønne skudd.

Growing a garden in a country you only visit a few weeks a year, may prove to be quite a challenge. I have therefore discovered the beauty of cacti and succulents. They can withstand sun and extremely dry conditions for months left on their own. They have a wide range of forms and colours to choose from and will annually flower in all their glory as soon as the sun shines. At night the flowers fold themselves together to save moist and heat.
These pictures are shot in April this year, so the plants have still not started to bloom. Still I find them beautiful dressed in their winter colours. Soon new "leaves"will shoot leaving the red to fall of and creating a fresh green colour.

Vi har begynt å plante kaktus og sukkulenter i fat som står på utebord hele året. Der står de helt uten vann, men like frodige virker de hver gang vi kommer tilbake! Hva i all verden lever de av??
We have started planting cacti and succulents in bowls that we place on our external tables when away. They are left there completely without watering, but are just as lush next time we return. One could wonder: What on earth is giving them nutrition? The answer is evening dew. Since we live near to the shore, the plants are covered in moist every night. The plants are designed to transport every drop down to the roots so that they can survive - and even thrive with hardly any water at all!

Disse plantene er fortsatt i sin vinterskrud. Kaktusen til venstre er nesten rosa, mens "pengetreet" varierer mellom gult, grønt og rødt. Også disse står i et flatt fat året rundt.
These plants are still dressed in their winter colours. The cactus on the left is almost pink, while the "money tree" varies between yellow, green and red. Even these are planted in bowls and pots all year round.

Denne potten har vi plantet grupper med små kaktus. De kommer etter hvert til å vokse seg store og ser som oftest ut til å stortrives i fellesskap med sine artsfrender! Beklager ugresset i enkelte av pottene. Det er en av bakdelene med kaktuser i potter: De er ikke så lette å holde helt ugressfrie ;-)

Enda en beplanting av ulike kaktuser i en potte. Den brune stilken er ikke død. Den mister bladene om vinteren, men får dem fort tilbake når temperaturen stiger.

In this pot we have planted small groups of cacti. They will eventually grow themselves big and appear to thrive in company with their relatives! Sorry about the weeds in some of the pots. That is one of the disadvantages by growing cacti: It is not as easy to keep them free from unwanted weeds due to the sharp spikes. ;-)

Yet another combination with diffierent types of cacti. The brown stem is not dead. It looses its leaves during winter, but they grow back when the temperatures are rising.

Spanske margeritter: Osteospermum ecklonis

Nå som jeg er tilbake i norden igjen er jeg i full gang med å plante i hagen borte i Sverige. Som vanlig har jeg kjøpt inn en del spanske margeritter, eller "Osteospermum ecklonis" som de heter på Latin. 
De er egentlig slett ikke spanske, men kommer opprinnelig fra Afrika. I hagen vår i Spania spredte de seg et år over hele eiendommen. Siden da har vi "holdt dem ganske kraftig i tømmene". Det vil si at de nå bare får vokse i skråningen på nedsiden av huset. Der stortrives de og vokser nærmest på "steingrunn".
Disse bildene er tatt fra våren i år: 

Now that I am back in Scandinavia again, I am busy planting in my swedish holiday garden (See blog here:) As usual I have purchased a few "Spanish marguerites" or "Osteospermum Ecklonis" as they are called in Latin. They are actually not spanish at all, but originates from Africa. In our spanish garden they spread all over the property one year. Since then we have been very selective and only allowed them to grow in certain areas, meaning the slope in front of the new house. They thrive and grow practically on rocks ;-)
These pictures are shot during spring 2010.

Jeg må beskjære dem kraftig hver eneste gang jeg er nede i Spania. Likevel er de like frodige neste gang jeg vender tilbake. Vi har satset på dem i hvite, rosa og lilla nyanser. 
I have to cut them heavily back every time I visit Spain. Yet they are just as lush when returning to Spain. We have these flowers in white, pink and lilac nuances, leaving out the yellow, which is most common in Spain.

For noen år siden var det nærmest umulig å få noe som helst til å vokse i denne skråningen siden den stort sett bare besto av en "steinrøys" bestående av avfallsstein fra husbyggingen. "Spanske margeritter" selvsådde seg her og i dag er den blitt en frodig hage av en mengde  ulike sorter planter som alle har funnet veien helt av seg selv. Det ser ikke slik ut, men bakken er så bratt og så høy at det ikke har vært mulig for meg å gjøre noe som helst i den. 
Beklager bildets uskarphet. Det ble tatt en sen kveldsstund dagen før jeg skulle reise hjem til Norge. 
A few years ago- after constructing the new house it was almost impossible to grow anything at all in this slope since it consisted of mostly construction debree, rocks and gravel, but the African daisies spread and grew. Today this slope has transformed into a fertile garden with lots of different plants without us having anything to do with it. It might not tell on this picture, but the ground is so steep and tall that it is not possible to maintain it anyway. I am sorry about the unsharpness of the picture. It was shot at sunset the evening before I returned to Norway.

Mimosa som likevel ikke er mimosa??

Som jeg har nevnt i et tidligere blogginnlegg oppkalte vi eiendommen vår etter et tre som vokser ved innkjørselen til eiendommen. Nå som jeg har begynt å interressere meg mye mer for planters navn og familie har jeg sittet og søkt litt på internett. Til min store overraskelse ser jeg at mimosa trær har en helt annen type blader enn mitt "ugresstre" som spanske venner kaller det. Hva i all verden er det da jeg har på min eiendom??
Bladene er lange og spisse. Grenene henger som på sørgepil om de ikke trimmes. På våren kommer store klaser gule dunballer som dufter. Er det noen som har en idé hva dette kan være?

Treet er et syn når blomstringen er på sitt beste. Når jeg tok disse bildene var det alt på hell, men fortsatt var det kledt i sin gule festdrakt.

Planter i min hage...

Mine avocado vokser seg stadig større. Jeg stikker steinen i jorden nesten hver gang jeg spiser denne frukten, og de gror villig. Denne gangen planla jeg å flytte noen av dem til bedene nede i veien, men tiden strakk ikke til.


























Pistacia er en busk som vokser vilt i Spania. Det finnes mengder av dem i "skogsområdet" bakom huset mitt. Jeg har så vidt begynt å rydde opp i villnisset bak der og lage en "woodland" skyggehage. Noen av disse buskene skal jeg beholde og forme opp til små trær etter hvert. Skal vise mer av denne delen på eiendommen så fort den begynner å ta form.

Denne sukkulenten setter jeg veldig stor pris på! En knekker bare av en gren av denne og stikker den i jorden et sted hvor en trenger et innslag av grønt, så vokser der raskt opp en helt "busk" av den! Den synes å trives over alt og vokser raskt, men kontrollert. Fargen er friskt grønn og den virker alltid like frodig- selv i tørkeperioden!

Her kommer min absolutte favoritt i hagen! Den er kanskje ikke så veldig spennende og er et vanlig å syn over alt i Spania. Den vokser i rakettfart og får små, hvite blomster om våren. De blir til svarte bær på sensommer/ høst. Mange kaller dem "søpletrær" fordi det blir mye avfall med blomster og bær når de faller av, men jeg kan ikke plante nok av dem! Hvorfor er de så mine favoritter?
Først og fremst vokser de i rakettfart! De blir opp til 4-5 meter høye i løpet av et par år. De har en tett bladvekst og er vintergrønne. Disse er de mest takknemlige plantene jeg kan tenke meg! Som før nevnt vokser det mye "pinos" eller nåletrær på eiendommen, spesielt mellom min og den ene naboens eiendommer. På grunn av sterk skygge, nåler og knusktørr skogbunn under disse er det nesten ikke noe annet som trives- unntatt disse! De gir et fantastisk frodig preg på eiendommen, danner en fin og ugjennomtrengelig mur mellom eiendommene og er perfekte å bruke som bakgrunn for mine øvrige bed.
Er det noen som vet hva disse heter? :

Planter i krukker og kar!

Opp gjennom årene har jeg samplantet en mengde planter i krukker og kar. Tanken var at noen etter hvert ville dø, mens andre kanskje skulle klare å overleve. Området jeg bor i har tross alt gjennomsnittlig 320 soldager i året. Som jeg har nevnt til det kjedsommelige har jeg ikke noen til å vanne plantene mens jeg er borte over 11 måneder i året, så mange ganger undrer jeg hva i all verden disse plantene egentlig overlever av??
Det viser seg nemlig at ytterst få av plantene har valgt å gi opp for sol og varme. Tvert imot bugner de av lubben sameksistens!
Her kommer noen bilder fra en del krukker vi har rundt på eiendommen.

Min "Monstera Deliciosa" eller Vindusblad som den heter på norsk, hadde jeg med meg fra Norge for omtrent 9 år siden. Den ser ut til å trives fint i keramikkpotten, selv om jeg trodde den skulle vokse mye raskere. Regner med begrenset vekst skyldes godt fellesskap med vinranker, (selvsådd) "Hedera Helix" som er en småbladet eføy vi pleier å ha  i vinduskarmen i Norge, "Parthenocissus": Villvin som var en avlegger fra terrassen i Oslo, samt mange flere. 

Sukkulenter har jeg skrevet om før, men nevner dem gjerne igjen. De finnes jo i en mengde former, fasonger og farger. Til venstre skimter vi en agave "attenuata" (om jeg ikke tar feil.) I den blåmønstrete krukken bakerst har jeg satt to avleggere av sukkulenter fra andre steder i hagen. Jeg brekker rett og slett av en gren og setter den i jorden. Dermed har jeg en ny plante! Disse to stakk jeg i jorden forrige gang jeg var i Spania- altså for ett år siden. Desverre vet jeg ikke hva de heter. :-(

Mitt lille "pengetre" står i solsteiken ved parkeringsplassen hele året rundt. Det minner meg etter hvert litt om et bonsai tre.
En annen slektning. Denne står i trappen ved svømmebassengkanten.

Etter hvert som årene går får vi bare flere og flere typer sukkulenter på eiendommen. Grunnen er enkel; Det finnes nesten uendelig mange former og varianter. De er jo nesten umulige å drepe. De fleste trives både i full sol til skygge. De tåler ekstremtørke og selv den minste blomsterpotte ser ut til å kunne romme nok jord til at en av disse plantene vil trives og vokse!

Aloe som ikke er "aloe vera"!

Jeg fikk en veldig hyggelig mail fra Orchis angående mitt forrige blogginnlegg. For det første klarte han å identifisere den gjenværende, oransje blomsten på nederste bildet i forrige innlegg. Klatreplanten er en Tecomaria Capensis! Jeg har notert meg både denne og Løvemunn, for det er jo så avgjort en stor fordel å kunne navnene på planter en har i hagen, så en stor takk både til Orchis, RandiF og Ninni! :-)

OBS!
I min kunnskapsløshet har jeg alltid trodd at alle mine aloer er Aloe Vera, men det viser det seg altså at de ikke er. Jeg klipper inn teksten fra mailen til Orchis som har med dette emnet å gjøre siden jeg velger å tro flere enn meg kan ha manglende kunnskaper om aloe plantene og kanskje feilaktig vil benytte dem til sårbehandling:

"Aloeblomstene tilhører ikke Aloe vera, som har grønngule, ganske kjedelige blomster. Vær forsiktig med å bruke saften på huden, hvis du ikke vet hvilken Aloe det er. Noen har stoffer i seg som vår hud ikke liker. Noen er også giftige! De jeg vet benyttes som "hudkrem" er selvfølgelig A. vera (syn. A. barbadensis), og A. arborescens.


Den røde du kaller Aloe, ligner mer på blomsten til en eller annen Kalanchoe. Den oransje kan være Aloe saponaria, såpealoe. Men vanskelig å si uten å se bladene."
 
 

Orchis, her kommer to bilder av tilsvarende planter i knopp: Planten på det første bildet vil springe ut i røde blomster. Bladene er grønne ved stengelen, De har flekker formet som striper både på over- og undersiden. Bladene får en rødbrun farge mot spissen. Jeg tror ikke det er en Kalanchoe siden den har spisse blader med pigger på samme måte som aloe planten nedenfor. Kanskje det er en slags såpe aloe...?
 
 

Planten på bildet under får oransje blomster. Bladene på denne er omtrent helt grønne med vilkårlige, lyse prikker, både på over - og undersiden. Jeg har googlet litt og er usikker på om dette er en Aloe Saponaria siden bildene jeg kunne finne på internett hadde flekker i strukturerte stripeformer, men jeg har tatt feil før ;-)

Jeg må legge til at jeg ikke har plantet noen av disse plantene. De vokser over alt i området og selvsår seg i store mengder på de merkeligste steder. Jeg har likevel stor sans for disse tøffingene. De ser ut til å kunne overleve de mest utrolige forhold. Synd de ikke er så frostherdige at vi kan få dem til å overvintre i hagen i norden!