Mars 2008. Forts. - Planter i hagen.

Mitt Cycas Revolta kjøpt på Mester Grønn i Oslo har sakte men sikkert vokst seg større. Ikke så rart siden det nå har stått 8 år i samme potte og med samme jord. Nå er det på tide jeg potter den om eller planter den ut i hagen.

Som før nevnt hadde jeg et stort Carob tre like ved inngangsdøren til det nye huset. (Ceratonia siliqua Carob).
Belgvekstene på dette treet er fullt spiselige, veldig søte og med en smak av sjokolade. De blir derfor gjerne benyttet til nettopp fremstilling av "sunn sjokolade" og selges ofte i helsekostbutikker - også i Norge. Mitt gamle Carobtre døde desverre grunnet skader på røttene, så jeg plantet eføy som kunne vokse opp langs stammen og la treet fungere som en "skulptur". Det står fortsatt i bedet og blir bare vakrere og vakrere også etter sin død!
PS: Det er ikke helt sant at treet døde ned, for nedefor knausen hadde det fått et rotskudd som i dag begynner å bli et flott og vakkert blikkfang i hagen!

Vårt lille stebarn - Mimosatreet som hadde blitt hugget ned vokser seg stadig større. Det er et utrolig vakkert syn i Februar/Mars når det blomstrer på det meste. På dette bildet var desverre blomstringen på hell og den intense fargen i ferd med å avta siden de fleste "blomstene" for det meste falt av, men vakkert er det uansett!

Mars 2008. Ugress på Spansk

Jeg husker ikke helt når vi bestemte oss for det, men en gang ønsket vi å plante "spanske margeritter" (Osteospermum ecklonis) på eiendommen. Disse vokser så og si over alt og er enkle og nøysomme planter. Ikke drømte vi at de skulle formere seg så fort og til slutt nesten overta hele eiendommen!

Når vi vendte tilbake til Spania Mars 2008 oppdaget vi at hele eiendommen befant seg midt i et blomsterhav. Plantene hadde etablert seg over alt! Vakkert, men slitsomt, så vi begynte en møysommelig lukeprosess, la presenning alle steder i de bedene vi ikke ønsket blomster, og fylte deretter opp med singel. Det har til en viss grad hjulpet, men disse plantene synes å trives godt i singel også!

Heldigvis er ugressmiddelet "Roundup" en effektiv hjelper...

Vi får være glad disse plantene ikke trives like godt i norske hager selv om jeg må innrømme at jeg synes det er en vakker form for ugress...

Litt mer fra 2007

Etter hvert har hagen som rammer inn terrassene vokst seg mer og mer til. En kombinasjon av klatreplanter, busker og stauder er med på å gjøre eiendommen frodig til tross for noen hundre kvadratmeter fliselagte terrasser.

Utsikten som gjorde at vi bestemte oss for å kjøpe eiendommene i fjellsiden. Det kommer ikke så godt frem på bildet, men Middelhavet kan ses fra alle rom, samt fra så og si hele eiendommen.

Min mor fant denne lille krabaten forlatt av sin mor i en komposthaug i utkanten av eiendommen. Da var den nesten død av sult, men hun tok seg av den, ga den mat og stelte den. Vi brukte så og si hele ferien på dyrlegens kontor, samt telefonsamtaler til Norske og Spanske myndigheter og etter en kjempepapirmølle, masse penger og å ha kontaktet "halve Europa" fikk den bli med oss hjem til Norge. Da hadde den fått eget pass, innoperert microchip og diverse kurer oa for å garantere sykdomsfrihet. En STOOR takk til de ansatte på Mattilsynet i Bergen som gjorde sitt beste for å hjelpe til med denne prosesssen!

Nå er den lille katten blitt rene globetrotteren og pendler med mine foreldre mellom Bergen, Oslo, Sverige og Spania.

2007 Forts.

Denne gangen fikk vi også tid til å jobbe litt innendørs. Blant annet murte jeg opp en "søyle" rundt gasspeisen som byggefirmaet hadde plassert altfor langt ned mot gulvet etter min mening. Vi malte også veggene i en svak kremfarge. Likevel har jeg aldri følt at huset innvendig er blitt et hjem - rett og slett fordi vi aldri har hatt tid til å innrede når vi er der nede.

Vi kjøpte også nytt dusjkabinett på badet tilhørende hovedsoverommet.

Dette neshorn hodet er laget av skrapjern. Vi kjøpte det i verdens vakreste by: Cape Town, Sør Afrika. Det henger nå i trappeoppgangen i Spania.

Gjestetoalettet i første etasje.

2007

I 2007 oppsøkte vi Spania bare 1 gang. Vi hadde nylig kjøpt en eiendom i Sverige og brukte det meste av tilgjengelig fritid der borte. Vi koser oss på eiendommen i Spania, men hjertet er nok i norden. Jo eldre jeg blir (42 i 2009) dess mer lærer jeg å sette pris på de milde somrene, den friske gode luften, åpenheten, fargeprakten og stillheten ved å være i nordisk natur. Vi hadde nok kjøpt en fritidsbolig i Norge om pengene hadde strukket til, men er blitt utrolig glade i Sverige også!
Nok om det. Her er noen bilder fra vårt opphold i 2007:

Utsikten fra eiendommen. Som den oppmerksomme iakttager kan se hadde vi nå blitt ferdige med fliselegging av øvre terrasse.

Vi bygget også ferdig badet på terrassen, så nå trenger vi ikke lenger å gå inn i huset for å skifte klær, eller ta seg en dusj.
Legg merke til klatreplanten til venstre for badet. Den ble plantet i 2007. Nå, 2 år etter har den blitt kjempestor! - Jeg skal vise bildene i et litt senere blogginlegg.

Vi gikk til fellesinnkjøp av et jacuzzi på eiendommen denne gangen. Siden vi som oftest er i Spania på vinterstid er det ikke alltid mulig å ta seg et bad i bassenget. 16- 17 grader i vannet frister meg nok ikke. Jeg har vel ikke nok vikingblod i årene. (Vi har ikke oppvarmet basseng)

Jeg fikk laget et bed ved fjellsiden bak den øvre terrassen. Der plantet jeg klatreplanter som bougenvillea, eføy, vindruer og roser. Var veldig spent på om noe ville overleve siden det ikke var så mye jord jeg kunne plassere i det- men resultatet ble over all forventning! Skal vise bilder i et senere blogginlegg!

Våren 2006 - Vi jobber videre med uteområdet.

Våren 2006 var vi tilbake i Spania for å jobbe videre. Denne gangen fortsatte vi med å fliselegge øvre terrasse. Været var desverre ikke med oss første uken. Vi la ned avløpsrør og strømkabler før vi støpte grunnen og la fliser - i regnvær!

Vi begynte også bygging av et toalett og dusjrom i forbindelse med svømmebassenget.

Joda, vi kjøpte en del planter denne gangen. For det meste krukkevekster. Her ser vi noen av dem før utplassering.

Vi kjøpte også en utelykt på vår vegg, samt en i gave til mine foreldre som ble montert på deres. Huset vårt ble også malt i en kremgul farge denne gangen - samme som terasseflisene og fjellgrunnen.

Kanskje litt for blek gulfarge på huset? Vi kommer nok til å male det en anelse dypere nyans neste gang, men det blir nok ikke før om ett års tid..!

Oktober 2005. Brannskader og bygging av mur.

Allerede i Oktober 2005 var jeg tilbake i Spania med mine foreldre. Denne gang for å bygge en mur foran jordhaugen i husets front. Tanken har vært at vi skal bygge enda en mur innenfor, men høyere opp enn denne. Desverre hadde jeg en arbeidsulykke som forårsaket at jeg mistet huden på hender og føtter grunnet brennende og kokende flamberingsolje. Jeg kunne derfor ikke delta med å bygge muren, men her kommer likevel noen bilder.

Der skal store mengder lecastein, sement, sand og grus til for å bygge mur.

Den nedre muren blir veldig høy, som vi kan se til høyre på bildet ovenfor. Oppå denne vil det bli plassert "sjalusier" som en kan se på den lave muren rett frem (de hvite pynteblokkene på toppen)

Vi kjøpte også hver sitt oliventre og plantet disse i potter. Desverre var det utenfor sesong, så jeg fikk ikke kjøpt større urne enn den på bildet. Når jeg kom tilbake neste vår var alle bladene falt av treet og grenene virket helt døde (brune når jeg skrapte i barken)

Jeg fikk meg ikke til å kaste det, men flyttet det ned i et hjørne av hagen en ikke ser så godt. Allerede året etter hadde treet fått tilbake både grener og blader. Det vokser sent, men ser ut til å trives.

Sommer 2005 - forts.

Etter turer opp i frodige Sella (se tidligere blogginlegg) ville jeg teste hvordan mandeltrær trives på vår eiendom. Jeg kjøpte derfor dette lille treet sommeren 2005.

2 små yucca palmer med myke blader ble også innkjøpt for å fylle litt av plassen i de store bedene nede i veien.

Vi forberedte også bygging av en ny mur. Denne gangen skulle vi ikke benytte naturstein, men leca. Planen var at vi etter hvert skulle bygge ut den øvre terrassen foran huset. Da skulle disse murene brukes som "grunnpillarer" for sement bjelkene som terrassegulvet skulle bygges på.

Slik så det ut før den nederste muren ble bygget: NB: Muren skulle bygges der jordhaugen ses på bildet (nedenfor).

Sommeren 2005- Vi tar det med ro.

For en gangs skyld hadde vi ikke fullt så mange prosjekter på gang sommeren 2005. Denne gangen konsentrerte vi oss om å samle krefter, plante litt i hagen og jobbe med litt andre ting.

Denne palmen hadde jeg fraktet med meg fra Oslo. Til tross for at den står i halvmørke opp til 4-5 måneder av gangen, uten jevnlig tilsyn har den stortrivdes innendørs!  Selv nå, nesten 8 år etter trives den like godt. Her et bilde fra sommeren 2005.

Sommeren 2005 kjøpte vi også en mengde Nerium Oleander i ulike farger. Disse ble utplantet i "skogsfeltet" mellom vår eiendom og naboens etter avtale med ham. Vi ønsket begge å ha et frodig belte planter i stedet for store murer som skilte eiendommene fra hverandre. Ja- Oleander buskene har vokst veldig, noe dere vi se i et kommende blogg innlegg!

2005- Mars og tur i fjellene nær huset.

Spania er langt mer enn overfylte strender, discoteker og grisefester. Faktisk har jeg aldri brydd meg særlig om noe av ovennevnte.

I Mars 2005 var vi nede for å jobbe igjen. Vi benyttet da også tiden å besøke noen venner i de omkringliggende fjellene. Her fra billedskjønne Sella.

Min samboer. Ås- og fjellsidene langs hele Costa Blanca har blitt bygget opp med murer for best mulig utnyttelse av det dyrebare vannet opp gjennom århundrene. Selv den dag i dag dyrkes mandler, ferskener, appelsiner og nisperos på denne måten.

Castell dels Castells ligger i Aitana fjellet bak oss.

Guadal´est. Den eneste byen som aldri ble intatt av maurerne. For å komme inn i den må du gå gjennom en hule. Byen ligger innkorporert i fjellet.

Innsjø i Aitana fjellet bak oss.

Denne fossen ligger i foten av åssiden under huset vårt. Den var en gang drikkevannskilde for folkene i området, som faktisk er veldig rikt på godt kildevann. I dag er den omgitt av en vakker, botanisk hage og familie rekreasjons område.

Kaktus, palmer og sitrusplanter

Det har blitt mye prøving, men egentlig ikke så mye feiling når vi anla hagen. For å slippe minst mulig uressluking har vi lagt et lag med presenning og fylt 10-15 cm grus oppå. Plantene har så blitt plassert ved å  skyve bort singelen der de skal stå, skjære et hull i presenningen, grave et hull i jorden og fylle på med sunn, nærinsrik jord sammen med planten. Så har grusen blitt skjøvet forsiktig tilbake inntil plantene. Dette har fungert overraskende bra! Plantene har stortrivdes og etter hvert vokst seg store og frodige.
Tanken min er jo at jeg skal bygge opp denne bloggen etter hvert som hagen og eiendommen har utviklet seg, så den tålmodige leser vil etter hvert se hvordan hagen har blitt etter hvert som årene har gått.

Siden eiendommene våre ligger i en fjellside er den i utgangspunktet bratt. Vi har løst dette ved å gjøre som generasjonene før oss i dette området: Vi bygget murer i terrasseform - etter trappeprinsippet. De nedre murene er vel omtrent 60 meter lange. I disse bedene har vi satset mest på på plante frukttrær som nisperos (Eriobotrya japonica), mandler (Prunus dulcis), appelsiner (Citrus aurantium ) og sitroner (citrus limon), men også yucca palmer, spanske margeritter og sukkulenter. Nederst til venstre et "Nisperos" ett år etter planting.

Å plante en hage...

La meg si det først som sist; å anlegge en hage i et land med over 300 soldager i året, tørke, varme og dårlige jordforhold (leirejord) er vel ikke den enkleste utfordringen. Spesielt når vi ikke bruker eiendommen mer enn 1-2 ganger i året- og ikke har gartner eller fastboende naboer som kan vanne en gang i blant. Likevel har vi aldri vært i tvil om at eiendommen skal være omkranset av grønne trær, busker og blomster. Utfordringen var derfor å finne ut hvilke planter som trivdes under slike forhold, som dessuten ikke krever for mye stell. Det første vi gjorde var å merke oss hvilke planter som ble benyttet i parker, veikanter, motorveiens midtrabatter og ikke minst- naboers hager. Jeg brukte også mye tid på å rådspørre med ansatte på lokale hagesentre.

La Mimosa!

Det er kanskje på tide å fortelle hvorfor vi valgte å kalle vår eiendom: "La Mimosa". Som de fleste kanskje vet er mimosa en tresort med tynne, spisse blader ikke så ulikt oliven. Om våren blomstrer disse trærne med millioner gule, små kulerunde "gåsunger" - et vakkert og velduftende syn. Mimosa vokser stort sett vilt i Spania og blir ofte sett på som ugress. Oså vår eiendom hadde et slikt tre. Til tross for at jeg innstendig ba byggefirmaet om ikke å hugge ned vårt tre, så fjernet de det grunnet adkomstproblemer til tomten. Til tross for dette, gikk det ikke mer enn et halvt år før vi plutselig oppdaget at et rotskudd hadde overlevd og gjorde sitt beste for å igjen bli et tre. Her ser vi  det- i forkant til venstre på bildet - ca et halvt år etter at det ble hugget ned: (Klikk på bildet for større utgave).

I 2004 hadde det rukket å bli så stort:

Etter hvert har det blitt så stort og kraftig at det har blitt nødvendig å beskjære treet årlig.
Uansett. "La Mimosa" har også en annen betydning: "De gjestfrie" som henspeiler til en familie eller en person som trives i venners selskap. Vi visste ikke det når vi valgte å kalle huset opp etter nettopp dette treet. For meg var det mer det faktum at treet valgte å leve til tross for at det ble hugget ned som fascinerte meg mest da.

2004- Jeg bygger en hagetrapp.

Som før nevnt måtte vi fjerne en god del fjellgrunn før vi kunne bygge huset. Dette resulterte i at vi har fjellknauser bak huset og på ene siden, ved inngangsdøren, noe jeg i og for seg har stor sans for. Problemet var bare at hver gang det regnet, ble store mengder vann, stein, jord og planterester flyttet ned ved inngangspartiet. Et annet problem var også at jeg ikke kom meg opp på baksiden av huset hvor jeg ønsket å anlegge en slags steinbeds hage. Eiendommen var opprinnelig del av en gammel gård (finca) og jeg hadde gitt byggefirmaet klare instrukser om å spare et vakkert tre (Ceratonia siliqua) som befant seg like ved inngangsdøren. Desverre viste det seg etter hvert at de forårsaket for mye skade på røttene til treet, men det visste jeg ikke i 2004, så jeg ville lage et skikkelig bed rundt treet og tilføre næringsrik jord. Løsningen min ble derfor å bygge en slags trapp- og mur i ett.
(Klikk på bildene for å se en større versjon.)

Trappen/ muren ble bygget i murstein og andre bygningsrester jeg hadde liggende. NB: Det er faktisk meningen den skal være litt skjev og helle innover. Jeg ønsket å gi intrykk av at den er en del av fjellet. I trinnene brukte jeg avkapp fra terrasseflisene, som så ble fuget med hvit sement blandet med den gule sanden som er så karakteristisk for området vi bor i. Plantene dere ser til venstre er engelske pelargonia som jeg dyrket frem fra avleggere. Palmen like i ryggen min hadde jeg faktisk med meg på flyttelasset fra Norge! (Dracaena marginata) Jeg skal ta for meg det i en senere blogg! Faktisk er største delen av plantene på eiendommen fra den tiden kjøpt inn og dyrket i Norge. Ved frakt ble røttene grundig vasket for jord og fraktet i fuktig vatt pakket i plast. Samtlige planter overlevde flytting til Spania til tross for at reisen noen ganger to opp til 1 uke! - PS: Jo, jeg undersøkte med mattilsynet at det faktisk var lov å frakte slike planter med meg fra Norge. Det var en av grunnene til at jeg fraktet dem uten jord.

Trappemuren ferdigbygget. På bildet hadde jeg dessuten begynt å legge ut presenning på bakken, som deretter fikk et tykt lag med den karakteristiske gule singelen fra de omkringliggende fjellene i dette området.