Frukter og bær i vår Spanske hage

Noe av det vi setter størst pris på i hagen nede i Spania, er å høste egendyrkede frukter. Vi plantet derfor ulike planter med dette for øye. Blant annet mandler, nisperos, bananer, appelsin, sitron og mye annet.
Bananer måtte vi gi opp, rett og slett fordi eiendommen av og til kan oppleve vind pga plasseringen i åssiden. Bananer er en veldig vindømfintlig plante. Sikkert også ikke særlig tørketålende heller, så de plantene døde fort.
Appelsiner og sitroner er veldig sarte det første året, så vår erfaring er at det ofte er et sjansespill å plante disse hvis du ikke har noen som kan vanne hagen jevnlig. Vi har likevel klart å få en del eksemplarer å overleve det første kritiske året, så nå venter jeg på å kunne høste rike avlinger om ikke så lenge ;-)

Druer har vi ikke hatt problemer med å få til å trives og gro på vår eiendom.
De kommer med rike avlinger i August måned. Vi har både blå og grønne sorter.








Mandeltrær er veldig takknemlige å ha i en spansk hage. De tåler så og si alt, så har du plass i hagen kan du trygt gå for denne. Det er også mulig å spise fruktkjøttet som omgir selve mandelen. Det smaker søtt, lik fersken i smak, men er ikke så kjøttfylte som sistnevnte.
Vi får rikelige avlinger av mandler hos oss.






















Nisperos er en deilig, søt frukt med litt syrlig bismak. Deilig å spise som plommer.
Nisperos trives også veldig godt hos oss- totalt overlatt til seg selv størstedelen av året. Vi kan sikkert plukke bøttevis av denne frukten, men holdbarheten er desverre veldig begrenset. Fruktene er modne i Mars/April måned.

Flere tips om planter for oss som ikke er fastboende i Spania

Roser: Jeg har alltid tenkt på roser som vanskelige og krevende planter som trenger jevnlig vedlikehold. Men i nabolaget hvor jeg bor i Spania la jeg merke til en hage som hadde vært vakker og velstelt for 10 år siden. En fastboende kvinne hadde en mengde sorter blomster og planter på eiendommen. På grunn av høy alder solgte hun stedet og flyttet hjem til sitt eget land. Den nye eieren hadde tydeligvis kjøpt eiendommen som et investeringsobjekt, for de 10 årene som har gått er eiendommen lagt brakk og den før så velstelte hagen forfalt og plantene forsvant. Det meste untatt ROSER! De står der like frodige og bugnende som tidligere tider! Jeg har derfor de siste par årene kjøpt inn noen selv for å teste ut- og ganske riktig. De vokser og blir flottere for hver gang!

Krydderurter som rosmarin, lavendel og salvie trives også perfekt i Spanias varme og tørre klima.
Jeg oppdaget egentlig dette ved en ren tilfeldighet. I skråningen bak huset var der et villniss av store busker og tørt gress når jeg hadde fått bygget huset vårt. Etter noen år bestemte jeg meg for at tiden var kommet til å rydde opp i denne delen av eiendommen. Med friskt mot tok jeg med meg rosesaks og sag. Nå skulle villnisset til pers! Men når jeg begynte å klippe kjente jeg den umiskjennelige duften av krydre. Disse buskene må ha blitt plantet en gang lenge før vi kjøpte eiendommen og har klart seg fint blant småsten og bergsprekker.

Ficus Benjamina har vi plantet flere steder på eiendommen, Den vokser ikke så fort som de fleste andre planter, virker grønn og frodig året rundt. Fin som hekk eller solitærplante. Jeg har aldri prøvd den i potter. Tror den trives best å plantes rett i bakken.

Buskbom (Buxus sempervivens) derimot har trivdes veldig godt i krukker på eiendommen. Den har fordelen at den er saktevoksende og kan med fordel også samplantes i litt større potter.
Største minus ifølge mine erfaringer har vært at maur ofte lager tuer i røttene til disse plantene.

Agave vokser vilt i Spania. De kommer i en mengde størrelser former og farger. Lik kaktus og sukkulenter (Den tilhører jo sistnevnte familie) trenger den overhodet ikke vann eller annet stell! Selv de veldig stortvoksende variantene kan få plass i hager som ikke ellers er veldig store. De er nemlig veldig enkle å beskjære. OBS: De fleste viltvoksende artene i Spania har ofte ekstremt skarpe blader! Spesielt tuppen på er sylskarp og kan gjennomtrenge det meste! Jeg pleier å kutte bort spissen etter hvert som bladene dannes.
Aloe vera er mindre og mer takknemlige å ha i en hage, men de har en tendens til å spre seg veldig!
Denne agaven står i inngangspartiet bak mine foreldres hus og det er derfor nødvendig å beskjære bladene jevnlig for å ikke hindre adkomst til eiendommen.
Murene har vi bygget selv for hånd av stein vi fant på eiendommene.

Tips om planter for oss som ikke er fastboende i Spania

Spanske margeritter er veldig takknemlige planter å dyrke i Spania. De ser ut til å stortrives med sol og tørre forhold.NB: De trenger mye sol for å bli riktig riktblomstrende! MEN pass deg om du planter disse i hagen, for de har en tendens å frøså seg som ugress!

Sukkulenter av ulike former og fasonger kan med fordel plantes i krukker og klarer seg som oftest problemfritt uten tilsyn slik at de ser like frodige ut som da du forlot dem et halvt år i forveien.

Dracaena og yucca trives også vanligvis godt med tilværelsen i potter og ser heller ikke ut til å ha vondt av måneder uten regelmessig vanning. Eneste problemet jeg har merket meg er at røttene kan oppleve å bli bolig for sukkermaur. Dette unngås om du setter ben på pottene, eller får dem løftet litt opp fra bakken på andre måter.

Kala (Zantedeschia aethiopica) kan være et fint alternativ om du pleier å oppholde deg i Spania om våren. Heller ikke disse har problemer med å takle ekstrem tørke da de går i dvale til det igjen er bedre klima for dem. Da spirer knollene ivrig igjen! Denne kalaen står på skyggesiden hos meg. Den har stått i samme potte - i samme jord nå i 10 år, men blir like fin og frodig hver vår!.

 De fleste sorter pelargonier trives også særdeles godt alene i Spansk klima!- De kan plantes både i sol- og skyggesiden og blir etter hvert store, frodige busker. Om jeg opplever å ha et område i hagen hvor andre planter sliter med å overleve, så pleier jeg enkelt og greit å brekke av en pelargonia gren og stikke den rett ned i jorden. Neste gang jeg besøker Spania har den lille stilken ikke bare fått røtter, men også vokst seg stor og frodig! Dette er derfor kanskje pelargoniaens største minus- at den rett og slett vokser seg for høy og dominerende de fleste steder!

Høsten 2010. Murene begynner å bli ferdige.

Nå er det bare uker til vi skal ned igjen til Spania. Denne gangen kommer vi til å bruke mesteparten av tiden nede i huset på stranden siden vi har bestemt oss for å leie ut i sommer. Tanken er at vi kommer til å legge ut strandhuset for salg i høst.
Jeg håper likevel på å få gjort en del ting i hagen på huset jeg en gang bygget - og som vi jo bor i der nede. Det er jo det denne bloggen egentlig skal handle om, så jeg tror ikke jeg kommer til å ha for mange blogginnlegg om strandhuset, selv om jeg stortrives i boligen og byen der også!
Her kommer et bilde fra eiendommen i åssiden. I høst var fokuset stort sett rettet mot murene. Vi fikk jo bygget natursteinsmurer langs hele eiendommen før huset ble bygget. Disse er litt lave på strategiske steder, så denne gangen ble der påbegynt en mur med "sjalusistein" oppå murene.


                 

Min far i ferd med å montere "sjalusiene" oppå natursteinsmurene. Den gule muren mellom huset og natursteinsmurene kommer også til å få en rad med samme type "sjalusistein" montert på kanten. Dette både for å sammenbinde de to murtypene, men også fordi det nå vil være lettere å bygge bed i skråningen. Mer om det i et annet blogginnlegg.