Opp gjennom årene har jeg samplantet en mengde planter i krukker og kar. Tanken var at noen etter hvert ville dø, mens andre kanskje skulle klare å overleve. Området jeg bor i har tross alt gjennomsnittlig 320 soldager i året. Som jeg har nevnt til det kjedsommelige har jeg ikke noen til å vanne plantene mens jeg er borte over 11 måneder i året, så mange ganger undrer jeg hva i all verden disse plantene egentlig overlever av??
Det viser seg nemlig at ytterst få av plantene har valgt å gi opp for sol og varme. Tvert imot bugner de av lubben sameksistens!
Her kommer noen bilder fra en del krukker vi har rundt på eiendommen.
Min "Monstera Deliciosa" eller Vindusblad som den heter på norsk, hadde jeg med meg fra Norge for omtrent 9 år siden. Den ser ut til å trives fint i keramikkpotten, selv om jeg trodde den skulle vokse mye raskere. Regner med begrenset vekst skyldes godt fellesskap med vinranker, (selvsådd) "Hedera Helix" som er en småbladet eføy vi pleier å ha i vinduskarmen i Norge, "Parthenocissus": Villvin som var en avlegger fra terrassen i Oslo, samt mange flere.
Sukkulenter har jeg skrevet om før, men nevner dem gjerne igjen. De finnes jo i en mengde former, fasonger og farger. Til venstre skimter vi en agave "attenuata" (om jeg ikke tar feil.) I den blåmønstrete krukken bakerst har jeg satt to avleggere av sukkulenter fra andre steder i hagen. Jeg brekker rett og slett av en gren og setter den i jorden. Dermed har jeg en ny plante! Disse to stakk jeg i jorden forrige gang jeg var i Spania- altså for ett år siden. Desverre vet jeg ikke hva de heter. :-(
Mitt lille "pengetre" står i solsteiken ved parkeringsplassen hele året rundt. Det minner meg etter hvert litt om et bonsai tre.
En annen slektning. Denne står i trappen ved svømmebassengkanten.
Etter hvert som årene går får vi bare flere og flere typer sukkulenter på eiendommen. Grunnen er enkel; Det finnes nesten uendelig mange former og varianter. De er jo nesten umulige å drepe. De fleste trives både i full sol til skygge. De tåler ekstremtørke og selv den minste blomsterpotte ser ut til å kunne romme nok jord til at en av disse plantene vil trives og vokse!
torsdag 29. april 2010
onsdag 28. april 2010
Aloe som ikke er "aloe vera"!
Jeg fikk en veldig hyggelig mail fra Orchis angående mitt forrige blogginnlegg. For det første klarte han å identifisere den gjenværende, oransje blomsten på nederste bildet i forrige innlegg. Klatreplanten er en Tecomaria Capensis! Jeg har notert meg både denne og Løvemunn, for det er jo så avgjort en stor fordel å kunne navnene på planter en har i hagen, så en stor takk både til Orchis, RandiF og Ninni! :-)
OBS!
I min kunnskapsløshet har jeg alltid trodd at alle mine aloer er Aloe Vera, men det viser det seg altså at de ikke er. Jeg klipper inn teksten fra mailen til Orchis som har med dette emnet å gjøre siden jeg velger å tro flere enn meg kan ha manglende kunnskaper om aloe plantene og kanskje feilaktig vil benytte dem til sårbehandling:
"Aloeblomstene tilhører ikke Aloe vera, som har grønngule, ganske kjedelige blomster. Vær forsiktig med å bruke saften på huden, hvis du ikke vet hvilken Aloe det er. Noen har stoffer i seg som vår hud ikke liker. Noen er også giftige! De jeg vet benyttes som "hudkrem" er selvfølgelig A. vera (syn. A. barbadensis), og A. arborescens.
Den røde du kaller Aloe, ligner mer på blomsten til en eller annen Kalanchoe. Den oransje kan være Aloe saponaria, såpealoe. Men vanskelig å si uten å se bladene."
Orchis, her kommer to bilder av tilsvarende planter i knopp: Planten på det første bildet vil springe ut i røde blomster. Bladene er grønne ved stengelen, De har flekker formet som striper både på over- og undersiden. Bladene får en rødbrun farge mot spissen. Jeg tror ikke det er en Kalanchoe siden den har spisse blader med pigger på samme måte som aloe planten nedenfor. Kanskje det er en slags såpe aloe...?
OBS!
I min kunnskapsløshet har jeg alltid trodd at alle mine aloer er Aloe Vera, men det viser det seg altså at de ikke er. Jeg klipper inn teksten fra mailen til Orchis som har med dette emnet å gjøre siden jeg velger å tro flere enn meg kan ha manglende kunnskaper om aloe plantene og kanskje feilaktig vil benytte dem til sårbehandling:
"Aloeblomstene tilhører ikke Aloe vera, som har grønngule, ganske kjedelige blomster. Vær forsiktig med å bruke saften på huden, hvis du ikke vet hvilken Aloe det er. Noen har stoffer i seg som vår hud ikke liker. Noen er også giftige! De jeg vet benyttes som "hudkrem" er selvfølgelig A. vera (syn. A. barbadensis), og A. arborescens.
Den røde du kaller Aloe, ligner mer på blomsten til en eller annen Kalanchoe. Den oransje kan være Aloe saponaria, såpealoe. Men vanskelig å si uten å se bladene."
Orchis, her kommer to bilder av tilsvarende planter i knopp: Planten på det første bildet vil springe ut i røde blomster. Bladene er grønne ved stengelen, De har flekker formet som striper både på over- og undersiden. Bladene får en rødbrun farge mot spissen. Jeg tror ikke det er en Kalanchoe siden den har spisse blader med pigger på samme måte som aloe planten nedenfor. Kanskje det er en slags såpe aloe...?
Planten på bildet under får oransje blomster. Bladene på denne er omtrent helt grønne med vilkårlige, lyse prikker, både på over - og undersiden. Jeg har googlet litt og er usikker på om dette er en Aloe Saponaria siden bildene jeg kunne finne på internett hadde flekker i strukturerte stripeformer, men jeg har tatt feil før ;-)
Jeg må legge til at jeg ikke har plantet noen av disse plantene. De vokser over alt i området og selvsår seg i store mengder på de merkeligste steder. Jeg har likevel stor sans for disse tøffingene. De ser ut til å kunne overleve de mest utrolige forhold. Synd de ikke er så frostherdige at vi kan få dem til å overvintre i hagen i norden!
mandag 26. april 2010
Våren i Spania!
Som en del av dere vet har jeg nettopp kommet tilbake fra et to ukers opphold i min Spanske hage. I Spania har det jo alt vært vår i lengre tid nå, så mange planter har allerede blomstret av, men fortsatt var den årlige blomstringen rik. Jeg kommer til å ta for meg dette i en del blogginnlegg fremover.
Her kommer noen bilder:
Hver gang jeg er i Spania blir jeg alltid like forundret over eiendommens frodighet. Før var jeg redd for å plante i potter og urner siden vi nesten aldri er der nede. Eiendommen står tom og forlatt det meste av året, men likevel er den like frodig når vi vender tilbake etter måneder med tørke!
Her kommer noen bilder:
Hver gang jeg er i Spania blir jeg alltid like forundret over eiendommens frodighet. Før var jeg redd for å plante i potter og urner siden vi nesten aldri er der nede. Eiendommen står tom og forlatt det meste av året, men likevel er den like frodig når vi vender tilbake etter måneder med tørke!
Pelargonium har vi i en mengde farger. De begynner etter hvert å opptre som rene ugresset der de raskt sprer seg og blir store busker på opp til 2 meter i høyden. Jeg skjærer dem kraftig tilbake hver vår.
En annen type Pelargonium. Engelsk om jeg ikke tar feil har vakre farger og mønstre. I år har jeg tatt med meg noen avleggere til Norge. Det skal bli spennende å se om jeg får dem til!
Aloe Vera er en plante jeg liker godt. Den klarer seg i så og si alle forhold og fungerer som brannsalve om du skulle bli solbrent eller få brennemerker.
Blomstene er stort sett røde eller oransje. onsdag 7. april 2010
Hjelp i hagen..
Nå er det bare noen få dager til jeg skal besøke hagen vår i Spania igjen. Vi får nok ikke gjort så mye på eiendommen denne gangen heller, siden vi kommer til å leie ut huset på stranden. Hovedgrunnen for å reise ned til Spania er derfor å forberede det huset for gjestene i sommer.
I høst tok vi kontakt med en gartner for å få beskjært trær og busker på eiendommen i åssiden på en profesjonell måte. Det var virkelig inspirerende å se hvordan plantene plutselig endret form og kom til sin fulle rett!
Jeg har bestemt meg for å ta en mengde bilder av hagen nå som jeg er i Spania denne gangen, men her kommer noen fra gartneren i arbeid:
Ikke mye stillaser eller stiger ble tatt i bruk når gartneren skulle beskjære de høye furutrærne på eiendommen vår. Han kuttet grener delvis av og brukte de resterende stubbene som stige til han nesten nådde toppen. Etter å ha gjort seg ferdig der oppe skar han de resterende grenene helt inn til stammen. Resultatet ble flott!
Mitt kjære Mimosa kommer endelig til sin rett. Så pent har jeg aldri før sett det :-)
Bedene i veien fikk et nytt lag med singel. Denne gangen en hvit variant. Det virket faktisk mye renere enn den gule vi har benyttet frem til nå.
Her kommer "sjalusiene" på plass oppå natursteinsmurene som jeg har vist i et tidligere blogginlegg.
Bedene langs veien kom mye mer til sin rett og eiendommen begynner endelig å få et ferdig preg!
Nå gleder jeg meg til å reise ned igjen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)