Beklager det går så lang tid mellom hver gang jeg blogger, men dagene har vært altfor travle i det siste.

April tilbragte jeg noen uker i vår spanske hage. Den var usedvanlig frodig for årstiden, men siden "ugresset" der nede stort sett består av blomster som står i rikt fargeflor sommeren igjennom, var det ikke mye luking jeg har utført. Derimot har jeg begynt å plante en del buskvekster i skråningen av vår oppkjørsel. Siden vårt hus ligger i fjellsiden er det stor høydeforskjell fra innkjørselen og opp til parkeringsplassen nærmest inngangspartiet.

De fleste naboene løser dette ved å bygge 10-12 meter høye murer, for på den måten å få mer terrasse og hage. Vi har valgt å la eiendommen gli mest mulig "naturlig" inn i fjellsiden. Vi bor jo i et terreng med mye natur og ønsker derfor ikke å lage et "sår" i fjellsiden med monstruøse murer, men som en kan se på bildet ovenfor, så blir det litt for smal passasje foran huset, så vi må nok mure opp en terrasse i fremkant.

Vi har egentlig rikelig med terrasseplass fra før, så som jeg nok har nevt i tidligere blogginlegg benytter vi oss av mange krukker som er med på å gi litt liv til en "steinørken" slike terrasser ellers kan gi intrykk av å bli.

Til tross for at Spania stort sett er kjent som et varmt land kan det ofte bli kjølig på kveldstid både sen høst, vinter og tidlig vår. I år ble det derfor investert i glassfoldedører på hele "porchen" Det var en kjempeforbedring siden det nå er mye enklere å nyte kjølige kvelder utendørs. Når solen og varmen kommer tilbake, kan de foldes nesten helt bort slik at rommet blir en åpen løsning igjen.

Vi har forresten eksperimentert med å sette noen store yucca palmer i krukker i porchen. Håpet er jo at de skal klare seg på luftfuktigheten til vi er nede igjen. Det skal jo bli spennende å se om dette er mulig!? (Porchen er under et tett mursteinstak, så plantene vil ikke få tilført noe vann fra regn under vårt fravær.)

De øvrige yucca palmene vi har plassert i krukker rundt på eiendommen trives utmerket. Denne har vi på terrassen foran skyvedørene i stuen- altså utendørs. Det hjelper nok godt at selve potten står i skyggen av min forhatte mur som virker å ha én hovedfunksjon: Å skygge for utsikten ;-)

Denne gangen gjorde jeg forresten noe som jeg er veldig spent på utfallet av; Jeg MALTE stammen på mitt Calamondin tre!

Om du har lest denne bloggen før, har du nok kjennskap til min lille citrus plante jeg kjøpte på Mester Grønn i Oslo for mange år siden. Den fikk et nytt liv i Spania og har nå rukket å bli et stort tre som bærer rikelig med frukt! Det har faktisk blitt så stort at vi nå pleier å spise frokost i skygggen under trekronen!

Jeg har merket meg at frukttrebønder i Spania ofte "maler" trestammene hvite med kalk på sommerstid. Jeg inbiller meg dette har to fordeler:

1) Stammer i solsteken blir kjøligere med et hvitt, beskyttende lag og de transporterer derfor vann mer effektivt til trekronen..?

2) Skadeinsekter blir lettere bytte for fugler oa. på stammer som er malt hvite...?

Uansett: Jeg gjorde det mest av estetiske grunner og syntes en hvit trestamme ville være litt "lekker"... (?) Resultatet ser du på trestammen til venstre på bildet nedenfor. Hva synes du?

Ellers må jeg inrømme jeg er veldig glad i Citrustrærne mine. De blomstrer og bærer frukt Hele året. Blomstene dufter søtlig og friskt - og jeg inbiller meg de holder mygg og andre insekter unna.. Men det kan jo være at mygg uansett ikke trives i en fjellside...!?   :-)

Uansett når jeg besøker Spania er mine Citrus trær i blomst. Bladverket virker alltid friskt, rent og grønt med sine litt blanke blader. Og som enda en bonus bærer trærne som oftest både frukt og blomst samtidig! Jeg håper de snart kan krysse frem noen vinterherdige citrus trær for Norge også... Det hadde vært noe...!?

Stort sett har jeg mine Citrus trær stående på rad og rekke ved innkjørselen nede i veien, men planten til venstre befinner seg ved inngangspartiet på siden av huset. Dette er en Qumquat som heldigvis gir rikelig med frukt, for dette er min absolutte favorittfrukt! Jeg klarer aldri å gå forbi uten å spise et par av disse - med skallet på! De har jo aldri sett et sprøytemiddel så lenge de har vært hos meg ;-)

Å vedlikeholde en mur.. / To maintain an artificial crag...

En av bakdelene ved å mure en trappe/ kombinert kunstig bergknaus med bed og ikke kle den innvendig med plast er at den selvfølgelig blir litt misfarget etter noen år. Nå har det gått over 6 år siden jeg bygget dette bedet, så det var på høy tid å "fikse på fasaden". Til det kjøpte jeg gul sement og blandet med gul sand. Som før nevnt er berggrunnen i hele området av nettopp denne typen steinfarge, så ikke bare ser det lyst ut, men glir også mye bedre inn med omgivelsene. Jeg lager en "grøt" av vann, sement og sand som jeg påfører muren med pensel. Enkelt og greit! Det er faktisk like lett å gjøre dette som å male en vanlig husvegg! - og resultatet er holdbart! Som før nevnt har det stått uten vedlikehold i 6 år. Jeg kunne valgt å bare vaske fasaden med klorvann, men syntes det var like fint å bruke sement.

One of the disadvantages by making an artificial crag combined as a stairway and flower bed without using protective plastic on the inside is of course discolouring of the cement after a few years. It is now more than 6 years ago I made the craig, so it was about high time to "fix the facade".
I purchased a sack of yellow cement and mixed it with yellow sand and water. The reason for this is that the rock in my area is of yellow colour, so it does not only look brighter, but also makes the cement blend in with the surroundings.
After mixing the cement, sand and water to a almost soup/pourage like consistensy, all that remains is to "paint it on the wall with a brush. Actually  this is just as easy as painting with ordinary paint! As mentioned earlier this wall has managed without any kind of maintenance for more than 6 years, so it is quite durable! I could have chosen to clean the surface with chlorine and water, but a new layer of cement lasts longer!

Resultatet passer fint inn med den øvrige fjellgrunnen og er nå vedlikeholdsfri i mange år!
Neste prosjekt er å plante grønne busker foran naboens mur, som ikke akkurat er vakker....
Jeg tenkte da å bruke min yndlingsbusk/tre. Desverre vet jeg ikke hva denne planten heter.
Er det noen der ute som vet navnet?

As previously mentioned, the finished result blends nicely in with the terrain and rock colors. Next project is to plant my favourite bush/trees in front of the neighbours stone wall that is not a very nice sight at the moment....
Unfortunately I do not know the name of the plant. Is there anybody out there who knows the name? Here are two pictures of it:

Nærbilde: Treet er eviggrønt, blir opp til 3-4 meter høyt og tett i bladverket. Det får hvite (og noen ganger oransje) blomster om våren og svarte bær om høst/ vinter. Stammen er mørk brun, nesten svart på farge.

Closeup: The tree is green all year round, gets 3-4 meters tall and has a dense, green foilage. It blooms with white flowers (and some orange ones) in early spring and comes with black berries during autumn/ winter time. The trunk is dark brown- almost black.

Spanske margeritter: Osteospermum ecklonis

Nå som jeg er tilbake i norden igjen er jeg i full gang med å plante i hagen borte i Sverige. Som vanlig har jeg kjøpt inn en del spanske margeritter, eller "Osteospermum ecklonis" som de heter på Latin. 
De er egentlig slett ikke spanske, men kommer opprinnelig fra Afrika. I hagen vår i Spania spredte de seg et år over hele eiendommen. Siden da har vi "holdt dem ganske kraftig i tømmene". Det vil si at de nå bare får vokse i skråningen på nedsiden av huset. Der stortrives de og vokser nærmest på "steingrunn".
Disse bildene er tatt fra våren i år: 

Now that I am back in Scandinavia again, I am busy planting in my swedish holiday garden (See blog here:) As usual I have purchased a few "Spanish marguerites" or "Osteospermum Ecklonis" as they are called in Latin. They are actually not spanish at all, but originates from Africa. In our spanish garden they spread all over the property one year. Since then we have been very selective and only allowed them to grow in certain areas, meaning the slope in front of the new house. They thrive and grow practically on rocks ;-)
These pictures are shot during spring 2010.

Jeg må beskjære dem kraftig hver eneste gang jeg er nede i Spania. Likevel er de like frodige neste gang jeg vender tilbake. Vi har satset på dem i hvite, rosa og lilla nyanser. 
I have to cut them heavily back every time I visit Spain. Yet they are just as lush when returning to Spain. We have these flowers in white, pink and lilac nuances, leaving out the yellow, which is most common in Spain.

For noen år siden var det nærmest umulig å få noe som helst til å vokse i denne skråningen siden den stort sett bare besto av en "steinrøys" bestående av avfallsstein fra husbyggingen. "Spanske margeritter" selvsådde seg her og i dag er den blitt en frodig hage av en mengde  ulike sorter planter som alle har funnet veien helt av seg selv. Det ser ikke slik ut, men bakken er så bratt og så høy at det ikke har vært mulig for meg å gjøre noe som helst i den. 
Beklager bildets uskarphet. Det ble tatt en sen kveldsstund dagen før jeg skulle reise hjem til Norge. 
A few years ago- after constructing the new house it was almost impossible to grow anything at all in this slope since it consisted of mostly construction debree, rocks and gravel, but the African daisies spread and grew. Today this slope has transformed into a fertile garden with lots of different plants without us having anything to do with it. It might not tell on this picture, but the ground is so steep and tall that it is not possible to maintain it anyway. I am sorry about the unsharpness of the picture. It was shot at sunset the evening before I returned to Norway.

Mimosa som likevel ikke er mimosa??

Som jeg har nevnt i et tidligere blogginnlegg oppkalte vi eiendommen vår etter et tre som vokser ved innkjørselen til eiendommen. Nå som jeg har begynt å interressere meg mye mer for planters navn og familie har jeg sittet og søkt litt på internett. Til min store overraskelse ser jeg at mimosa trær har en helt annen type blader enn mitt "ugresstre" som spanske venner kaller det. Hva i all verden er det da jeg har på min eiendom??
Bladene er lange og spisse. Grenene henger som på sørgepil om de ikke trimmes. På våren kommer store klaser gule dunballer som dufter. Er det noen som har en idé hva dette kan være?

Treet er et syn når blomstringen er på sitt beste. Når jeg tok disse bildene var det alt på hell, men fortsatt var det kledt i sin gule festdrakt.

Planter i min hage...

Mine avocado vokser seg stadig større. Jeg stikker steinen i jorden nesten hver gang jeg spiser denne frukten, og de gror villig. Denne gangen planla jeg å flytte noen av dem til bedene nede i veien, men tiden strakk ikke til.


























Pistacia er en busk som vokser vilt i Spania. Det finnes mengder av dem i "skogsområdet" bakom huset mitt. Jeg har så vidt begynt å rydde opp i villnisset bak der og lage en "woodland" skyggehage. Noen av disse buskene skal jeg beholde og forme opp til små trær etter hvert. Skal vise mer av denne delen på eiendommen så fort den begynner å ta form.

Denne sukkulenten setter jeg veldig stor pris på! En knekker bare av en gren av denne og stikker den i jorden et sted hvor en trenger et innslag av grønt, så vokser der raskt opp en helt "busk" av den! Den synes å trives over alt og vokser raskt, men kontrollert. Fargen er friskt grønn og den virker alltid like frodig- selv i tørkeperioden!

Her kommer min absolutte favoritt i hagen! Den er kanskje ikke så veldig spennende og er et vanlig å syn over alt i Spania. Den vokser i rakettfart og får små, hvite blomster om våren. De blir til svarte bær på sensommer/ høst. Mange kaller dem "søpletrær" fordi det blir mye avfall med blomster og bær når de faller av, men jeg kan ikke plante nok av dem! Hvorfor er de så mine favoritter?
Først og fremst vokser de i rakettfart! De blir opp til 4-5 meter høye i løpet av et par år. De har en tett bladvekst og er vintergrønne. Disse er de mest takknemlige plantene jeg kan tenke meg! Som før nevnt vokser det mye "pinos" eller nåletrær på eiendommen, spesielt mellom min og den ene naboens eiendommer. På grunn av sterk skygge, nåler og knusktørr skogbunn under disse er det nesten ikke noe annet som trives- unntatt disse! De gir et fantastisk frodig preg på eiendommen, danner en fin og ugjennomtrengelig mur mellom eiendommene og er perfekte å bruke som bakgrunn for mine øvrige bed.
Er det noen som vet hva disse heter? :

Våren i Spania!

Som en del av dere vet har jeg nettopp kommet tilbake fra et to ukers opphold i min Spanske hage.  I Spania har det jo alt vært vår i lengre tid nå, så mange planter har allerede blomstret av, men fortsatt var den årlige blomstringen rik. Jeg kommer til å ta for meg dette i en del blogginnlegg fremover.
Her kommer noen bilder:

Hver gang jeg er i Spania blir jeg alltid like forundret over eiendommens frodighet. Før var jeg redd for å plante i potter og urner siden vi nesten aldri er der nede. Eiendommen står tom og forlatt det meste av året, men likevel er den like frodig når vi vender tilbake etter måneder med tørke!

Hawaiirosen trives godt i det tørre, varme spanske klimaet.

Jeg er ikke sikker på hva denne planten heter, men den blomstrer hver eneste vår på denne tiden.

Pelargonium har vi i en mengde farger. De begynner etter hvert å opptre som rene ugresset der de raskt sprer seg og blir store busker på opp til 2 meter i høyden. Jeg skjærer dem kraftig tilbake hver vår.

En annen type Pelargonium. Engelsk om jeg ikke tar feil har vakre farger og mønstre. I år har jeg tatt med meg noen avleggere til Norge. Det skal bli spennende å se om jeg får dem til!

Aloe Vera er en plante jeg liker godt. Den klarer seg i så og si alle forhold og fungerer som brannsalve om du skulle bli solbrent eller få brennemerker.

Blomstene er stort sett røde eller oransje.

En oransje variant av Aloe blomsten.

Klatreplanter har vi rikelig av på eiendommen! Her en med oransje blomster. Denne dekker veggen fullstendig i en glødende, varm farge og er en utrolig takknemlig plante! Noen som vet hva den heter?

Hjelp i hagen..

Nå er det bare noen få dager til jeg skal besøke hagen vår i Spania igjen. Vi får nok ikke gjort så mye på eiendommen denne gangen heller, siden vi kommer til å leie ut huset på stranden. Hovedgrunnen for å reise ned til Spania er derfor å forberede det huset for gjestene i sommer.

I høst tok vi kontakt med en gartner for å få beskjært trær og busker på eiendommen i åssiden på en profesjonell måte. Det var virkelig inspirerende å se hvordan plantene plutselig endret form og kom til sin fulle rett! 

Jeg har bestemt meg for å ta en mengde bilder av hagen nå som jeg er i Spania denne gangen, men her kommer noen fra gartneren i arbeid: 

Ikke mye stillaser eller stiger ble tatt i bruk når gartneren skulle beskjære de høye furutrærne på eiendommen vår. Han kuttet grener delvis av og brukte de resterende stubbene som stige til han nesten nådde toppen. Etter å ha gjort seg ferdig der oppe skar han de resterende grenene helt inn til stammen. Resultatet ble flott!

Mitt kjære Mimosa kommer endelig til sin rett. Så pent har jeg aldri før sett det :-)

Bedene i veien fikk et nytt lag med singel. Denne gangen en hvit variant. Det virket faktisk mye renere enn den gule vi har benyttet frem til nå.

Her kommer "sjalusiene" på plass oppå natursteinsmurene som jeg har vist i et tidligere blogginlegg. 

Bedene langs veien kom mye mer til sin rett og eiendommen begynner endelig å få et ferdig preg! 

Nå gleder jeg meg til å reise ned igjen!

Frukter og bær i vår Spanske hage

Noe av det vi setter størst pris på i hagen nede i Spania, er å høste egendyrkede frukter. Vi plantet derfor ulike planter med dette for øye. Blant annet mandler, nisperos, bananer, appelsin, sitron og mye annet.
Bananer måtte vi gi opp, rett og slett fordi eiendommen av og til kan oppleve vind pga plasseringen i åssiden. Bananer er en veldig vindømfintlig plante. Sikkert også ikke særlig tørketålende heller, så de plantene døde fort.
Appelsiner og sitroner er veldig sarte det første året, så vår erfaring er at det ofte er et sjansespill å plante disse hvis du ikke har noen som kan vanne hagen jevnlig. Vi har likevel klart å få en del eksemplarer å overleve det første kritiske året, så nå venter jeg på å kunne høste rike avlinger om ikke så lenge ;-)

Druer har vi ikke hatt problemer med å få til å trives og gro på vår eiendom.
De kommer med rike avlinger i August måned. Vi har både blå og grønne sorter.








Mandeltrær er veldig takknemlige å ha i en spansk hage. De tåler så og si alt, så har du plass i hagen kan du trygt gå for denne. Det er også mulig å spise fruktkjøttet som omgir selve mandelen. Det smaker søtt, lik fersken i smak, men er ikke så kjøttfylte som sistnevnte.
Vi får rikelige avlinger av mandler hos oss.






















Nisperos er en deilig, søt frukt med litt syrlig bismak. Deilig å spise som plommer.
Nisperos trives også veldig godt hos oss- totalt overlatt til seg selv størstedelen av året. Vi kan sikkert plukke bøttevis av denne frukten, men holdbarheten er desverre veldig begrenset. Fruktene er modne i Mars/April måned.

Tips om planter for oss som ikke er fastboende i Spania

Spanske margeritter er veldig takknemlige planter å dyrke i Spania. De ser ut til å stortrives med sol og tørre forhold.NB: De trenger mye sol for å bli riktig riktblomstrende! MEN pass deg om du planter disse i hagen, for de har en tendens å frøså seg som ugress!

Sukkulenter av ulike former og fasonger kan med fordel plantes i krukker og klarer seg som oftest problemfritt uten tilsyn slik at de ser like frodige ut som da du forlot dem et halvt år i forveien.

Dracaena og yucca trives også vanligvis godt med tilværelsen i potter og ser heller ikke ut til å ha vondt av måneder uten regelmessig vanning. Eneste problemet jeg har merket meg er at røttene kan oppleve å bli bolig for sukkermaur. Dette unngås om du setter ben på pottene, eller får dem løftet litt opp fra bakken på andre måter.

Kala (Zantedeschia aethiopica) kan være et fint alternativ om du pleier å oppholde deg i Spania om våren. Heller ikke disse har problemer med å takle ekstrem tørke da de går i dvale til det igjen er bedre klima for dem. Da spirer knollene ivrig igjen! Denne kalaen står på skyggesiden hos meg. Den har stått i samme potte - i samme jord nå i 10 år, men blir like fin og frodig hver vår!.

 De fleste sorter pelargonier trives også særdeles godt alene i Spansk klima!- De kan plantes både i sol- og skyggesiden og blir etter hvert store, frodige busker. Om jeg opplever å ha et område i hagen hvor andre planter sliter med å overleve, så pleier jeg enkelt og greit å brekke av en pelargonia gren og stikke den rett ned i jorden. Neste gang jeg besøker Spania har den lille stilken ikke bare fått røtter, men også vokst seg stor og frodig! Dette er derfor kanskje pelargoniaens største minus- at den rett og slett vokser seg for høy og dominerende de fleste steder!

Mai 2009: Jobb, ugress og hvile..

I Mai 2009 kjøpte jeg et par nye "gatelykter" til inngangspartiet ved huset. Disse er de samme som vi kjøpte til terrassen for noen år siden. Desverre fikk ikke elektrikeren tid til å komme og montere strøm i disse, men det skal vi nok gjøre når vi reiser ned igjen til våren.

Den lille katten som var blitt forlatt av sin mor ble som vanlig med ned til Spania for å feriere. Den har blitt en skikkelig globetrotter. Her ligger han i sin yndlingspotte i skyggen av noen Yucca palmer.

Vi har fått montert smijernsgitter foran vinduet i første etasje. Ikke så mye for sikkerhetens skyld som at dette er "typisk" Spania for meg. Jeg satte en blomsterkasse mellom vinduet og gitteret og plantet noen dyprosa pelargonia der. De vokser flittig i det spanske klimaet, selv med måneder uten regn.

Denne gangen tok vi badet ved bassenget endelig i bruk. Det var faktisk veldig tilfredsstillende å ha bygget det selv sammen med min far. Badet fungerte helt som ønsket!

Denne vannkranen kjøpte jeg via Finn.no i Norge. Kanskje ikke særlig praktisk, men veldig morsom på toaletttet ved svømmebassenget.

Selv om vi klarte å luke bort "blomsterengen" som hadde vokst frem på eiendommen for noen år siden, har vi likevel beholdt et "skogsområde mellom oss og naboen hvor disse kan få vokse fritt. Det er jo faktisk en veldig vakker form for "ugress"!