Hagen i Solen

Beklager det går så lang tid mellom hver gang jeg blogger, men dagene har vært altfor travle i det siste.

April tilbragte jeg noen uker i vår spanske hage. Den var usedvanlig frodig for årstiden, men siden "ugresset" der nede stort sett består av blomster som står i rikt fargeflor sommeren igjennom, var det ikke mye luking jeg har utført. Derimot har jeg begynt å plante en del buskvekster i skråningen av vår oppkjørsel. Siden vårt hus ligger i fjellsiden er det stor høydeforskjell fra innkjørselen og opp til parkeringsplassen nærmest inngangspartiet.

De fleste naboene løser dette ved å bygge 10-12 meter høye murer, for på den måten å få mer terrasse og hage. Vi har valgt å la eiendommen gli mest mulig "naturlig" inn i fjellsiden. Vi bor jo i et terreng med mye natur og ønsker derfor ikke å lage et "sår" i fjellsiden med monstruøse murer, men som en kan se på bildet ovenfor, så blir det litt for smal passasje foran huset, så vi må nok mure opp en terrasse i fremkant.

Vi har egentlig rikelig med terrasseplass fra før, så som jeg nok har nevt i tidligere blogginlegg benytter vi oss av mange krukker som er med på å gi litt liv til en "steinørken" slike terrasser ellers kan gi intrykk av å bli.

Til tross for at Spania stort sett er kjent som et varmt land kan det ofte bli kjølig på kveldstid både sen høst, vinter og tidlig vår. I år ble det derfor investert i glassfoldedører på hele "porchen" Det var en kjempeforbedring siden det nå er mye enklere å nyte kjølige kvelder utendørs. Når solen og varmen kommer tilbake, kan de foldes nesten helt bort slik at rommet blir en åpen løsning igjen.

Vi har forresten eksperimentert med å sette noen store yucca palmer i krukker i porchen. Håpet er jo at de skal klare seg på luftfuktigheten til vi er nede igjen. Det skal jo bli spennende å se om dette er mulig!? (Porchen er under et tett mursteinstak, så plantene vil ikke få tilført noe vann fra regn under vårt fravær.)

De øvrige yucca palmene vi har plassert i krukker rundt på eiendommen trives utmerket. Denne har vi på terrassen foran skyvedørene i stuen- altså utendørs. Det hjelper nok godt at selve potten står i skyggen av min forhatte mur som virker å ha én hovedfunksjon: Å skygge for utsikten ;-)

Denne gangen gjorde jeg forresten noe som jeg er veldig spent på utfallet av; Jeg MALTE stammen på mitt Calamondin tre!

Om du har lest denne bloggen før, har du nok kjennskap til min lille citrus plante jeg kjøpte på Mester Grønn i Oslo for mange år siden. Den fikk et nytt liv i Spania og har nå rukket å bli et stort tre som bærer rikelig med frukt! Det har faktisk blitt så stort at vi nå pleier å spise frokost i skygggen under trekronen!

Jeg har merket meg at frukttrebønder i Spania ofte "maler" trestammene hvite med kalk på sommerstid. Jeg inbiller meg dette har to fordeler:

1) Stammer i solsteken blir kjøligere med et hvitt, beskyttende lag og de transporterer derfor vann mer effektivt til trekronen..?

2) Skadeinsekter blir lettere bytte for fugler oa. på stammer som er malt hvite...?

Uansett: Jeg gjorde det mest av estetiske grunner og syntes en hvit trestamme ville være litt "lekker"... (?) Resultatet ser du på trestammen til venstre på bildet nedenfor. Hva synes du?

Ellers må jeg inrømme jeg er veldig glad i Citrustrærne mine. De blomstrer og bærer frukt Hele året. Blomstene dufter søtlig og friskt - og jeg inbiller meg de holder mygg og andre insekter unna.. Men det kan jo være at mygg uansett ikke trives i en fjellside...!?   :-)

Uansett når jeg besøker Spania er mine Citrus trær i blomst. Bladverket virker alltid friskt, rent og grønt med sine litt blanke blader. Og som enda en bonus bærer trærne som oftest både frukt og blomst samtidig! Jeg håper de snart kan krysse frem noen vinterherdige citrus trær for Norge også... Det hadde vært noe...!?

Stort sett har jeg mine Citrus trær stående på rad og rekke ved innkjørselen nede i veien, men planten til venstre befinner seg ved inngangspartiet på siden av huset. Dette er en Qumquat som heldigvis gir rikelig med frukt, for dette er min absolutte favorittfrukt! Jeg klarer aldri å gå forbi uten å spise et par av disse - med skallet på! De har jo aldri sett et sprøytemiddel så lenge de har vært hos meg ;-)